Knutekål fiolett

Den fiolette/røde knutekålen dyrkes også i Norge. Smak og konsistens er lik vanlig hvit knutekål. Knutekål er en videreutvikling av vill kål. Gjennom 3000 år har det vært dyrket forskjellige typer kål og denne varianten oppsto nordvest i Europa på 1500-tallet. Knutekål er en oppsvulmet stengel med bladfestene fordelt rundt hele knollen. Knollene har form som matneper og måler ca 6 - 8 cm i diameter. Knutekål forekommer i to varianter. En lysegrønn med flere kraftige uavhengige bladfester som vokser fra knollen og en rødblå med noe tynnere bladfester. Begge varianter har et hvitt fruktkjøtt med en fast og sprø konsistens. Smaken er en mild og fin og ligner på en blanding av nepe og kålrot. I Sverige og Tyskland kalles knutekål for kålrabi, noe som vi forbinder med kålrot. Det er viktig å ikke forveksle disse variantene her hjemme.

Knutekål må skrelles før bruk og brukes på de fleste områder som kålrot. Den er god smørdampet eller som stuing med litt muskat i. Smaken på knutekål er mildere enn kålrot og det kan derfor ved koking lønne seg å tilsette krydder eller buljong i kokevannet. Knutekål kan også brukes i wok, raspet som råkost eller som snacks delt i staver sammen med dip.

Viser navn, og der hvor det er registrert kj, fett (gram), protein (gram) og karbohydrater pr 100 gram av matvaren. I noen tilfeller pr porsjon. Klikk på varen for å se mer.