• Hovedsiden
• Startside for E-nummer

Oversikt over E nummer i mat og drikke

Denne siden skal oppdateres og integreres i matoppskrift.no. Dette blir gjort når jeg får tid.

Generelt: Se liste alle stoffer

Jeg vil her vise oversikter over alle E-nummer (dvs den internasjonale kodingen for tilsetningsstoffer i maten).
Det er ikke alle tilsetningsstoffer som er farlige, og mange av de er helt naturlige. Noen er litt mer usikre og en del er tvilsomme.
Det er bare å klikke på E nummeret så kommer en ny side med mer info.
Tabellene vil bli oppdatert fortløpende. For enkelte stoffer som er mye brukt eller som det er media fokus på, vil ytterligere info gis.

Vegetarianere: Se liste

Flere stoffer har animalsk opphav. Disse er markert ut med rød varsel på infoen om selve stoffet.

Svin: Se liste

Flere stoffer kan være laget av råvarer som inneholder svinekjøtt. Disse er markert ut på stoffet som rød varsel. Denne listen er oppdatert fra matportalen. Noen stoffer kan lages av både vegetabilsk og svinefett feks. Dette kan variere mellom produsenter. Her er alle markert ut som kan ha svin opprinnelse.

De gamle E-nummer tabellene

Etter forespørsel så har dere her linker til de gamle E-nummer oversiktene som er sortert på nummer og stoffgrupper.
Husk at disse er statiske og er ikke oppdatert siden 2004.

• Fra 100 til 199. Stort sett fargestoffer.
• Fra 200 til 299. Dette er stort sett konserveringsmidler.
• Fra 300 til 399. Dette er stort sett antioksidanter.
• Fra 400 til 499. Dette er stort sett emulgatorer og fortykningsmidler..
• Fra 500 til 599. Dette er litt forskjellige stoffer med bla surhetsregulerende midler, antiklumpemidler, hevemidler osv.
• Fra 600 til 699. Dette er stort sett smaksforsterkere.
• Fra 900 til 999. Dette er stort sett søtstoffer, drivgasser, pakkegass og overflatebehandlingsmiddel.
• Fra 1000 til 1520. Dette er stort sett enzymer og modifisert stivelse.

Grupper av stoffer

Fargestoffer:

Fargestoffer brukes stort sett for bedre utseende på mat. Det er en del av de kunstige fargene som er svært omdiskutert. Det er bla en del ekle stoffer i godteri fra utlandet. Pga av EU må vi godta en del stoffer her. Farger brukes og for å skjule dårlig kvalitet på mat selv om det ikke er tillatt. En del kunstige safter farges med feks gulfarge for appelsinsaft og rødfarge for jordbærsaft.

Konserveringsmidler:

Konserveringsmidler brukes for å forlenge holdbarheten på matvarer. Virker ved at de hemmer veksten av bakterier og sopp. Disse stoffene skal ikke brukes på ferskvarer men bare på ferdigprodukter. Klassisk eksempel er syltetøy. Mugg på dette forekommer nesten aldri. Bare se på ett syltetøyglass og du vil se at det ofte blir brukt E 200, E 202 og E 211. Disse er veldig vanlige.

Antioksidanter:

Antioksidanter hindrer fett i å harskne, og hindrer og at mat forandrer seg i kontakt med luft.
Sitronsaft er kjent for dette. Smør det på ett oppskåret eple og eplet blir ikke brunt.
Antioksidanter brukes mye og er vanlig i matvarer. Kan og hindre fett i kroppen å harskne

Emulgatorer:

En emulgator får fett og vann til å blande seg. Slik at vi kan kjøpe matvarer med jevn konsistens. F.eks. iskrem. En stabilisator har og nesten samme funksjonen. Gjør at en blanding av fett og vann stabiliserer seg. Emulgatorer tilsettes bl.a. i iskrem og majones for at ingredienser ikke skal skille seg.

Fortykningsmidler:

Fortykningsmidler gjør slik at væske blir tyktflytende. Eks i syltetøy. Fortykningsmidler brukes for å påvirke næringsmidlenes konsistens, (øke næringsmiddelets viskositet). Fortykningsmidler anvendes for frembringe eks. en stivere saus, gele etc.

Drivgasser og pakkegass:

Drivgasser er gass under trykk og brukes for å "presse" innholdet ut av spraybokser, eks. krem, bake fett o.l. Brukes også i tette pakker og poser. Drivgassblandinger finnes eksempelvis i kaffeposer, pølsepakker, potetløv poser m.fl. Drivgasser defineres som: "andre gasser enn luft som presser et næringsmiddel ut av en beholder". Som pakkegass sørger det for å hindre oksidasjon.

Søtningsmidler:

Søtstoff blir brukt bl.a. som erstatning for sukker. Kombinasjon av flere typer søtstoffer anvendes ofte for å frembringe en best mulig smak. Noen søtstoffer gir lite kalorier mens andre inneholder like mange kalorier som sukker. Det er 2 typer: En type som er mye søtere enn sukker og den som er omtrent like søt, men som brukes i feks lettprodukter.

Enzymer:

Enzymer er et proteinlignende stoff som katalyserer kjemiske prosesser, dvs. at enzymer er proteiner som er i stand til å øke den kjemiske reaksjonstiden, som for eksempel nedbryting av proteiner eller sukker. Et enzym (enzymer) som finnes i alle levende celler, gjør at disse har evnen til å trekke ut nødvendig næring fra mat. Enzymene virker forskjellig, dvs. at hver enkelt type har ulik funksjon.

Modifisert stivelse:

Brukes til flere ting som å øke volum, tykner og stabiliserer.

Syrer:

Gjør en vare sur. kan lage feks en skarp smak

Surhetsregulerende midler:

Surhetstregulerende midler har evnen til å påvirke surhetsgraden i forskjellige typer produkter. Betegnelsen surhetsgrad, er samme som pH-verdi.

Skumdempende midler:

Demper skumdanning ved feks koking av mat.

Blekemidler:

Bleker feks mel. Gjør varen hvit.

Fyllstoffer:

Gjør at en vare får mer volum. Brukes mye i lettsokolade feks.

Bærestoffer:

Virker som hjelp til andre tilsetningsstoffer. Uten å selv påvirke varen

Skummidler:

Øker skumdanning i feks øl.

Midler som gjør matvarer sprø:

Brukes til å gjøre matvarer sprø og crispi. Eks i frukt og grønnsaker

Antiklumpemidler:

Hindre at pulver klumper seg. Feks salt, sukker og tørket melk.

Smaksforsterkere:

Smaksforsterkere er tilsetningsstoffer som forsterker produktenes smak. Denne type tilsetningsstoffer gir ikke egen smak, men har den evne at de forsterker andre typer tilsetningsstoffer, eks. aromaer.

Overflatebehandlingsmiddel:

Overflatebehandlingsmidler brukes bl.a.for å gi appelsiner, epler, tabletter, godteri etc. en blank overflate og et såkalt friskt og fint utseende.

Smaksstoffer:

Tilsetter smak til produkter. I motsetning til smaksforsterkere som forsterker eksisterende smak.

Gelestoffer:

Gjør at konsistensen blir geleaktig.

Hevemidler:

Brukes til heve feks deig. Også i forskjellige rører til feks pannekaker, vafler, kaker osv.

Slippmidler:

Brukes som tilsetning for at feks deig skal slippe, redskapene og mat skal slippe pakningene.

Stabilisatorer:

Stabilisator anvendes for å bevare et produkts fysiske konsistens(eks farge), og brukes mye i "lett-produkter"

Fortykningsmidler:

Brukes for å lage tykkere viskositet.

Ansvarlig utgiver: © 2002- DatabaseSør AS
Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6,
4630 Kristiansand
Orgnr.: 911 668 602 mva.